Da jeg var liten spilte pappa Old Boys-fotball. De spilte kamper i Tønsberg Messehall, en innendørs asfaltbane med sånne gymnastikktjukkaser utenfor selve banen som jeg kunne hoppe på mens kampen pågikk. En gang ble jeg med inn i garderoben etter en kamp og det skulle bli en ganske traumatisk opplevelse. Disse mannfolka hadde nemlig så store, rare peniser som bare hang og dingla. Jeg har fortsatt disse bildene i hodet 30 år senere og forsøker derfor så ofte jeg kan å ikke vise tissen min til andre.
Nå har jeg blitt 35 år og er dermed selv en Old Boy, eller Veteran som det heter på håndballspråket. Jeg har blitt vant til at tissefanter er både store og rare, men bortsett fra det føler jeg ikke at jeg har alle egenskapene som kreves for å bli en ekte veteran. Jeg er riktignok gammal nok nå, men det viser seg at jeg har tatt feil på et viktig punkt: Jeg har lenge trodd at en ekte veteran skal være utrent. Men nå viser det seg at jeg skal være med i Veteran-NM og der er det annerledes. Spillerne er jo gode som bare det, mange spiller fortsatt aktivt på ganske høyt nivå og flesteparten er i veldig god form.
Jeg har gjennom hele mitt voksne liv vært blant de yngste på laget, så jeg lærte tidlig å respektere de eldre. Spesielt ettersom de var mye bedre enn meg. Nå er jeg 3. eldst på mitt svenske lag, men jeg er usikker på hvor mye respekt jeg får fra unggutta der. Kan være et resultat av de har sett meg i dusjen.
Pappa fortalte også at han en gang hadde fått til et skikkelig kanonskudd på hel volley under en Oldboysfotballkamp. Ballen rakk imidlertid bare å bevege seg cirka en meter før den traff en motspiller i rognpåsan. Dette er en veldig relevant historie, for det viser seg at endel veteraner skader seg ganske kraftig. Jeg tror ingen har dødd under Veteran-NM, men jeg er søren meg ikke sikker. Jeg skal uansett huske på å ta med susp. Og betale lisens.
Høydepunktet under Veteran-NM skal visstnok være banketten. Der kan man nemlig være så heldig å møte på – eller enda bedre; få danse med – kvinnelige eks-landslagsspillere. Jeg håper Marthe Eliasson er der. Eller Janne Tuven. Kanskje jeg som ung, nybakt veteran fremstår som en attraktiv ungkalv?
Det skal uansett bli fint å være liten igjen; yngst på laget, urutinert og naiv. Forhåpentligvis uten å bli utsatt for barndommens traumer nok en gang.
Av Thomas
—
Fra oktober 2013 blogger Thomas på GoyHK.com. Thomas er tidligere spiller og trener i Gøy Håndballklubb, og er fortsatt tillitsvalgt. Han æresmedlem i Gøy HK. Han tilbringer sin tid i vårt naboland Sverige, og er vår første utenlandsproff.