Mitt liv som klemmer av menn

Under sommerens fotball-VM spilte Brasil mot Chile: Neymar og Dani Alves møtte på Barcelona-lagkamerat Alexis Sanchez. Mens kameraene zoomet inn fikk verden se en veldig koselig stund med masse klemming mellom menn. De sa sikkert noen fine ord, men det var mest klemming. Det var et vakkert øyeblikk.

Halvannen måned senere spilte jeg turnering i København sammen med gamle lagkamerater fra Oslo. Vi gjenskapte det magiske klemmeøyeblikket fra fotball-VM og det syntes jeg var fint.

For meg startet det hele på ungdomsskolen: I 1993 fortalte klassekameraten min Anders at det verken var flaut eller feminint å klemme menn. Det var fint sagt, for det var mørkt ute og jeg skulle sykle hjem alene gjennom skumle Vear. Jeg trengte en klem.

Vi menn er ofte kjent for å ikke være de flinkeste til å kommunisere. Om du treffer en kamerat kan det for eksempel tenkes at du gjerne skulle ha sagt: ”Så hyggelig å se deg igjen! Du ser bra ut altså, kule klær, fin frisyre, har du trent i det siste også kanskje? Og de skoa der var jo tøffe! Det er så fint å se at du trives med dama og barna, dere virker veldig lykkelige! Samtidig er jeg kjempeglad for at du fortsatt liker tv-spill og en øl en gang i blant. Jeg er så heldig som har deg som venn!”. Men dette tar jo altfor lang tid og kjennes kanskje litt beklemt. Derfor er det så enkelt å i stedet gi denne kameraten en skikkelig klem. Den klemmen inneholder nemlig alle de tingene man gjerne skulle ha sagt. Og kameraten din forstår det.

Vi snakker altså om en veldig enkel, men samtidig veldig avansert form for kommunikasjon av tanker og følelser!

Jeg har antakelig klemt ti ganger så mange menn som jeg har klemt jenter. Derfor synes jeg det er viktig å påpeke at jeg liker veldig godt å klemme jenter også. Problemet er at det er litt som å holde en nyfødt baby eller en liten kattunge. De er så søte at man vil spise de opp, men samtidig er de så skjøre at man er redd for å skade dem. En mann kan man klemme så hardt man vil uten fare for liv og helse.

Idrett har lenge vært en fremtredende arena innen manneklemming, men dessverre ofte kun når det blir scoring eller man har vunnet en kamp. Jeg vil gjerne innføre klemming som en ramme rundt selve idretten: Før, under og etter skal det klemmes. For samtidig som menn liker å klemme når noen har scoret mål, er de også forbausende ofte tilbøyelige til å jukse, filme, sparke, dytte, krangle og slåss for å få scoret det målet. Jeg tror de egentlig mest bare vil klemme og derfor er villige til å benytte seg av alle midler for å oppnå nettopp det.

Og tenk så utrolig moro det hadde vært om du har scora et mål og så får du klem av motstanderne i tillegg til egne medspillere? Som keeper burde det vært obligatorisk med en skikkelig bamseklem hver gang man redder, i stedet for et flaut ”BRA!”-rop fra benken og kanskje en slapp high-five fra nærmeste medspiller.

FIFA innførte vannpauser under fotball-VM, jeg foreslår en klemmepause. Dommeren blåser av kampen og alle skal klemme litt på hverandre. Med- og motspillere, trenere og materialforvaltere –  ingen skal glemmes. Representanter fra begge lags tilskuere skal også la det stå til. Det er ikke så lett å kaste stein på noen du akkurat har gitt en klem. Og så kan politikere og demonstranter og politibetjenter og alle slags aggressive folk klemme litt de også, uansett arena. We are the world, liksom.

Jeg liker jo som tidligere nevnt ikke å trene. Jeg liker heller ikke å være håndballkeeper. Men jeg liker å klemme menn. Jeg er med andre ord klar for sesongen 2014/15.

Av Thomas

—

Fra oktober 2013 blogger Thomas på GoyHK.com. Thomas er tidligere spiller og trener i Gøy Håndballklubb, og er fortsatt tillitsvalgt. Han æresmedlem i Gøy HK. Han tilbringer sin tid i vårt naboland Sverige, og er vår første utenlandsproff.