Vanligvis liker jeg å skrive ganske lange innledninger hvor jeg forsøker forklare hvorfor jeg skriver om det jeg skriver om – eller hvorfor jeg har valgt å intervjue den jeg intervjuer. Denne gangen synes jeg det er litt vanskelig å finne ord fordi jeg kunne skrevet så utrolig langt både om sak og person. I tillegg svarte intervjuobjektet så bra at jeg egentlig ikke trenger å kaste bort tiden med å skrive noe annet.
Men altså, dette er jo min blogg…
Grunnen til at jeg tok kontakt med dagens utvalgte er at jeg alltid har hatt stor respekt for håndballdommere. Håndball er et vanvittig avansert spill med uttallige situasjoner som må vurderes og eventuellt reguleres i løpet av en kamp. Samtidig skal man ”legge lista” dersom begge lag klarer å spille tøft og rent. Man skal fokusere på de viktigste hendelsene samtidig som man i størst mulig grad skal la spillet leve. Det finnes massevis av regler for ”normalt” spill og enda flere for ekstraordinære situasjoner som kan oppstå. Når nivået er høyt er tempoet høyt, temperaturen er høy, det er tilskuere, velutdannede lagledere, tv-kameraer, eksperter i studio, journalister osv. Hvordan i alle dager håndterer man dette?
Dommere er ekstremt viktige på alle nivåer innen håndballen og jeg hadde i grunnen vært like interessert i å prate med en som bare dømmer J11, bare for å få et innblikk i hvordan håndballen oppleves når man er kledd i sort. Men som sagt er dette min blogg og jeg sikter litt høyere.
Så jeg tok kontakt med en av verdens beste dommere i stedet.
Kjersti Arntsen er i NHF’s Internasjonale Dommergruppe sammen med makker Guro Røen. Denne gruppen består av kun 4 dommerpar og disse dømmer eliteserie i Norge i tillegg til Europacup og internasjonale mesterskap. Kjersti dømte nylig i VM i Serbia, hvor høydepunktet muligens var en skikkelig heksegrytekamp mellom Frankrike og Montenegro hvor tilskuerne kastet gjenstander inn på banen.
For å dømme på absolutt høyeste nivå må du ha ryggrad og stolthet. Etter en omdiskutert situasjon i en eliteseriekamp for herrer valgte Kjersti å svare kritikere på sin twitter-konto. Rett og slett full åpenhet rundt situasjonen. Sånt står det respekt av. I tillegg viser det seg at hun er dønn seriøs rundt sin rolle som dommer – og er rett og slett et fantastisk intervjuobjekt! Og så er hun selvfølgelig veldig pen (igjen, dette er min blogg!).
Da var det tid for facebooksamtalen mellom verdens beste dommer og meg:
Hei Thomas!
Måtte gjøre et lite research på hvem du er, før jeg begynte å svare på spørsmålene dine! Fikk meg en god latter da jeg leste de siste overskriftene dine på bloggen til Gøy HK, der du omtaler deg selv som håndballstalker. Nå var tydeligvis turen kommet til dommeren… Jeg tar det uansett som et kompliment og selvsagt ”gidder” jeg å svare på noen spørsmål. Håper jeg får litt goodwill tilbake da, for eksempel ingen kjefting på dommeren når jeg skal dømme Gøy HK… (faktisk har hun dømt Gøys damelag mot Njård 2 i 2012! Red anm)
1. Har du noen gang vist rødt kort til en spiller som har skutt målvakten i ansiktet? (Jeg er selv keeper og brenner for denne regelen…)
Ja, har vist rødt kort etter at en spiller har skutt målvakten i ansiktet på et 7-meterskast en gang. Den samme regelen gjelder også dersom en spiller skyter en forsvarsspiller i ansiktet på et frikast og forsvarsspilleren står i ro, og jeg ga i fjor sommer en G-16 spiller rødt kort for dette. For å legge inn litt regelkunnskap her også, det er kun på 7-meterskast og frikast dersom målvakten og forsvarsspilleren står i ro at man kan gi rødt kort. Aldri ellers. DET er det mange som ikke vet…
2. Hvorfor ble du egentlig håndballdommer? (Vi spillere tror jo det er fordi dere er gale, selvplagende mennesker som liker å få kjeft)
Jeg tok dommerkurs da jeg gikk på ungdomsskolen og har stort sett dømt siden den gang, med noen få opphold på grunn av studier i Bergen og utlandet. Dømte litt i Bergen, men der var det en sånn ufyselig ukultur med å kjefte helt forferdelig på dommerne, så da sluttet jeg. Nå synes jeg det er utrolig morsomt å være en aktiv del av topphåndballen både nasjonalt og internasjonalt. Dessuten har jeg vel alltid likt lederoppgaver, og det å lede kamper på en god måte finner jeg både morsomt og utfordrende.
Når det gjelder det å få kjeft, så er det heldigvis sånn at man får mindre uberettiget kjeft desto høyere opp man dømmer. Jeg har stor respekt for de dommerne som dømmer kampene fra 3.div og nedover – der er det mange spillere som liksom kan reglene… I alle fall reglene fra 90-tallet… (Noen som kjenner seg igjen? Red anm)
3. Hvem er den beste spilleren du har dømt?
På damesiden vil jeg si at det er Bojana Popovic for Montenegro i EM i 2010, og herrer er det nok Glenn Solberg da han spilte for Drammen.
4. Det at du hver uke får en dose kjeft som håndballdommer – gjør det deg tøffere i hverdagen også?
La oss si det sånn, jeg liker ikke å få kjeft og får egentlig ikke så mye kjeft! Det er viktig å skille på engasjement og kjefting. Mange trenere og spesielt herrespillere har mye engasjement under veis i kampen, og det er noe av underholdninga, så det må vi akseptere. Det er klart at man kan ikke være hårsår for tilbakemeldinger og kritikk, så det er noe jeg har med meg i hverdagen også. Men vi jobber hele tiden med å bli bedre på å håndtere negativ oppmerksomhet. Det er klart det er utfordrende å håndtere å lese om seg selv i aviser og i sosiale medier, og at alle mener noe om det man gjør og uten problem i nettdebatter (gjerne anonymt) er ganske ufine.
5. Hvordan er det å oppleve en skikkelig god håndballkamp som dommer? Klarer du å nyte spillet samtidig som du skal styre det?
I en skikkelig god håndballkamp har gjerne dommeren også gjort en god jobb, vi er en viktig del av det å gi tilskuerne en god kampopplevelse. Ofte sier man jo at dersom man ikke har lagt merke til dommerne i en kamp, så har de vært gode, og det er noe å lede etter. Det betyr at man ikke skal se det alle andre ikke ser, eller blande seg unødvendig inn i spillet. Men det er viktig å ta det alle ser og det som er nødvendig, for å opprettholde tillit og vise at man er med i spillet og forstår det som skjer. Jeg kan nyte god stemning, men vi må alltid holde fokus på kampen og arbeidsoppgavene våre.
6. Hvordan takler du overgangen fra heksegryta i Serbia til ”vanlig” dømming foran 3-400 tilskuere her i Norge?
Det er viktig å finne motivasjon i hverdagen også, men det er klart det alltid er morsommere å dømme når det er mange tilskuere og stor stemning. Vi bruker jo kampene her hjemme til å trene og bli enda bedre, slik at vi skal få nye utenlandsturer. Presterer vi ikke her hjemme, blir det heller ingen kamper ute, så det er viktig å gjøre gode kamper rundt omkring i Norge.
Litt senere tikket følgende melding inn:
Dette ble skrevet mens jeg satt og så Storhamar-Larvik på Sumo og TV2 Sport. Jeg synes det er viktig å forsøke å formidle at dommere ikke bare er 50 år gamle gubber med stor mage som røyker i pausen og som er uten refleksjoner rundt egen rolle… Det kan faktisk være ganske morsomt å være dommer også, og vi er ikke helt gærne i hodet!
Og tilslutt setningen som fikk mitt håndballnerdhjerte til å banke enda litt fortere, derav overskriften. Når du informerer om hvilke paragrafer som gjelder for første spørsmålet jeg stilte, da er du innafor i min bok:
Bruker hver anledning til å legge inn litt regelkunnskap, vettu! Du får spre dette videre, også til dem som ikke leser bloggen… Regel 8.9 d) og e)
Thomas
—
Fra oktober 2013 blogger Thomas på GoyHK.com. Thomas er tidligere spiller og trener i Gøy Håndballklubb, og er fortsatt tillitsvalgt. Han æresmedlem i Gøy HK. Han tilbringer sin tid i vårt naboland Sverige, og er vår eneste utenlandsproff.