Jeg kan anbefale alle å ta med sine håpefulle til MiniGøy. Som på Retro-kampene serveres det kaffe i alle pauser, men der de gamle herrer spiser Gode Ønsker og karameller, varter Æresmedlem opp med gjærbakst. Kudos!
Da jeg var 6 år gammel begynte jeg med fotball. Foreldrene mine kjente Ragnar som var trener, så jeg fikk bli med på laget til de som hadde begynt på skolen og var gamle nok for fotballag. Jeg husker at jeg skulle spille back, og Ragnar tegnet et kryss i grusen der backen skulle være. Jeg rikket meg ikke fra det krysset den treningen. Ved ett tilfelle kom ballen bare noen meter unna der jeg sto, men med fotballsko i størrelse 31 var jeg ikke i nærheten av å nå ballen.
Det luktet ikke mye talent av den seks år gamle høyre-backen. Det var heller ikke mange som trodde at fotball var det eneste i livet for denne gutten. Da jeg til seksårsdagen fikk en flott fjernstyrt bil av en kollega av pappa, kikket jeg på ham og sa at «jeg leker ikke med biler, jeg spiller fotball». (Kollegaen var for øvrig én av de to herrene som møttes rundt et bord i denne filmen. #Reklame)
Noen år senere hadde jeg skjønt at det ikke var håp for fotballspillere som sto på et kryss kampen gjennom. Jeg hadde også skjønt at det ikke kunne bli noe fart på fotballkarrieren dersom man hadde en lang pause på vinteren. Det var derfor på tide å finne seg en vinteridrett, og vest for hovedstaden var det ikke noe mer naturlig valg enn – ja nettopp – bandy. Til jul ønsket jeg meg bandyutstyr fra topp til tå. Og vest for hovedstaden var det ikke noe mer naturlig enn at man fikk det man ønsket seg. Noen dager senere stilte jeg og pappan min opp på Haslumbanen, og jeg husker jeg kjente at «det er ingen i verden som blir bedre fotballspiller enn meg nå». Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at bandylaget ikke tok til seg andre spillere enn de som spilte på 1975-fotballaget til fotball- og bandy-trener Kristian Romsø. Og de kunne ikke spille fotball engang! Halen havnet raskt under beina, og ikke lenge etter lå ett stk ubrukt bandyutstyr for gutt 11 år på loftet. Tar jeg ikke feil ligger det der den dag i dag.
Men som de sier: Det er aldri så galt at det ikke er godt for noe. Fotballen var viktigere enn et lite bandy-nederlag! Turen bar til sporten i Sandvikas gågate, der et par håndballsko ble kjøpt inn, og bare dager senere hadde jeg begynt den midlertidige håndballkarrieren som skulle ta slutt så snart en storklubb i England ønsket mine tjenester og kunster.
I helgen tok jeg med meg mine barn til Linderudhallen, der de startet sin håndballepoke. MiniGøy heter laget, og jeg håper for deres egen del at det aldeles ikke blir midlertidig. Femåringen hadde gledet seg i en uke, og i bilen på vei til første trening kunne han fortelle at grunnen til at han hadde stått opp klokken halv seks var at han ville være sikker på å rekke sin første håndballtrening. Da vi skulle hjem hadde vi ikke kommet til første lyskryss før det kom spørsmål om det var lenge igjen til neste trening.
Framtiden er Gøy!
For Algas Hjørne,
Alga