De unge er yngst

«Marius, den seierssikre» stod det. Det hadde gått i underkant av et halvt år siden juniorlaget hadde slått et modifisert Gøy Retro i semifinale i Køben. Siden hadde våre beste menn stort sett gått på tap i serien, og i søken etter å smake på en seier, hadde treneren nettopp sendt en formell utfordring pr e-post til Gøy Retro Herrer. Signert «Marius, den seierssikre».

Retrogutta ankom hallen noen minutter før kampstart. Over høyttalerne kunne vi høre oppvarmingslåta til juniorene. «…så melder jeg meg inn i et tippelag» dundret så parketten vibrerte i den ærverdige Linderudhallen. Da det nærmet seg avkast måtte vi erkjenne at Retro nok ikke var favoritter denne kvelden. Forrige gang Gøy møtte et lag fra to divisjonsnivåer over seg var en cupkamp mot Heimdal. Den gangen gikk vi til pause med 16-3 i ryggbunnen, og 30 minutter senere var elitelaget komfortabelt videre i Norgesmesterskapet. I dag hadde Retro sågar en noe tynn stall. 7 spillere, hvorav to keepere og en skadet Schreinert som sterkt anmodet sine medspillere om å ikke kaste ballen til ham. I seriespillet har taktiske innbytter vært et suksessvåpen fra Retroherrene. Denne kvelden måtte vi med andre ord tenke nytt, og se om det fantes andre strenger å spille på.

Det var fortsatt spenning i kampen da lagene gikk til første pause. Ved benken kikket Retrogutta målløst på hverandre. Ingen skjønte egentlig hva som hadde skjedd. Ingen hadde tenkt på å ta med kaffe til kaffepausen! En liten krise begynte å spre seg innad i laget, men det gikk raskt over da Bengt fortalte en artig historie fra Veteran-NM i Trondheim. Du verden som vi gleder oss til høsten. På vei inn til andre omgang hørte vi stemmen til Robbie Williams fade ut fra blasteren på junior-benken: «Being the life of parties – Don’t care about being harder – Or being Daddy’s favorite – Or if you think I’m a mimic” var det siste vi hørte før fokuset igjen flyttet seg til parketten.

«Kom igjen gutta. Dette er ikke tapt!» var Oles formaning i andre pause. Vi har hørt det mange ganger før. Den sesongen da vi måtte vegre oss for opprykk til første divisjon, var dette standardstrofen fra Thorstensen i pausen. Strofen som ble brukt da vi var unge og fremadstormende, og visste så godt at vi hadde avgjort kampen i god tid før pause. Et par-tre olympiader senere passet altså denne strofen like bra, selv om motstanderen denne gangen hørte til et par divisjoner over oss. Mens vi i gamledager planla hvordan publikum kunne underholdes resten av kampen, fokuserte vi på å underholde oss selv denne gangen. «Kan vår keeper lage mål fra alle posisjoner?» ble den nye utfordringen, skjønt han hadde ikke stått et sekund i mål, denne Lærum.

20 minutter senere sto han bokført med mål fra strek, mål fra kant og mål fra back. Mission impossible var 20 minutter senere gjort om til  Mission accomplished. Kampen var over. Gøy Retro hadde som vanlig vunnet en håndballkamp med 8-10 mål, og som vanlig brukte de eldre herrer ubeskrivelig lang tid før de kom seg ut fra hallen. På vei ut av hallen kom hallvakten løpende etter oss. «Har dere glemt denne?» ropte hun og viftet med en CD-plate. Den var ikke vår, men hvis juniorene savner en CD-singel, Soy un perdedor, så er den å finne i Linderudhallen.

For Alga’s hjørne
Alga